Intelligence Resource (IR)

Praktisk Intelligence (I)/Business Intelligence (BI)/

OmverdensOvervåking (OO)

 

 

Kunnskapskilden

 

Intelligence/Business Intelligence/ OmverdensOvervåking  E-Business  Internet Marketing Intelligence Internett Marketing   Web utviklingsprossen  CD/Video utviklingsprossen  Tips& Triks  Linker

Kunnskapskilden – CD-/Videoutviklingsprosessen

 

 

 

 

CD utviklingsprossen 1. Organisasjon 1,1 Produktdefinisjon/Mål Brainstorming Produktfordel Presentasjon 1.2 Marketing Målgruppe Medium Plattform 1.3 Produksjonsplan Team Tidsplan Kostnadskalkyle 2. Informasjon 2,1 Informasjonsinnhenting Innsamling av materiell Produksjon av kildemateriell 2,2 Inndeling Materialinnsamling Inndeling og katalogisering av materiale 2.3 Flytdiagram Antall nivåer Diagramtyper 3. Interface 3,1 Interaktivitet Interaktivitetsgrad Orienteringshjelp 3.2 Storyboard Visualisering 3.3 Screendesign 4. Produksjon 4,1 Testing 4,2 Mastering

 

 

Kunnskapskilden – CD-/Video.
utviklingsprosessen – Interface

 

Vi deler denne prosessen in i 4 faser 1. Organisasjon   2.Informasjon   3. Interface 4.Produksjon

3A	Interface 3.1 Interaktivitet

Interaktivitet sørger for at brukeren kontrollerer anvendelsen og ikke omvendt. Desto flere muligheter brukeren har i utvelgelse, styring og kontroll, desto større er graden av interaktivitet i anvendelsen. Den nødvendige graden av interaktivitet er spesielt avhengig av graden av anvendelsen.

1. I en enkelt lineær presentasjon er det kun nødvendig med en trykk knapp som gjør det mulig for brukeren å klikke seg videre. Vanligvis er slike presentasjoner også litt mer komfortabelt designet.

2. Større katalogproduksjoner har ekstra søkemuligheter/-funksjoner. For lyd og filmsekvenser gjelder vanligvis kontrollmuligheter mht. mulighetene å justere lydstyrke, kunne gå forover og bakover.

3. Læringsanvendelser forlanger en mye høyere grad av interaktivitet. Brukeren må kunne skrive inn sine svar på spørsmål og svarene må kunne bli evaluert og skrevet ut. Vansklighetsgraden lar seg ofte konfigurere individuelt. Høyt motiverte brukere foretrekker fri tilgang til å bestemme informasjonsadgangen, mens mindre motiverte lar seg lede av angitte læringsveier.

 

 

3B	Interface 3.1 Interaktivitet

 

3.1.1 Interaktivitetsgrad

For lettere å kunne vurdere spennvidden i interface design og interaktivitet, deles mulighetene inn i 8 trinn.

Former for interaktivitet:

Interaktivitetsgrad	Beskrivelse
Linear navigasjon	Brukeren kan navigere frem og tilbake på fastlagte veier.
Ikke linear navigasjon	Brukeren kan navigere som han vil blant informasjonene.
Media kontroll	Brukeren kan foreta innstillinger av video og lyd og søke etter bestemte begreper i tekster.
Inn- og ut- funksjon	Brukeren kan gi inn data, skrive ut eller sende. Brukeren får tilbakemelding på det han skriver inn.
Konfigureringsmulighet	Brukeren kan definere leke- og læringssituasjonen selv (f.eks. vanskelighetsgrad) og gripe inn i disse.
Utvidelsesmulighet	Brukeren kan tilføye og forandre informasjoner alene eller kollektivt.
Involvering	Brukeren trekkes inn ved hjelp av nye grensesnitt som øyebevegelse, språk gjennkjennelse og datahanske i dataverdenen.
Tilpasning	Software er i stand til å fremstille en brukerprofil og kan tilpasse seg deretter.

 

 

3B	Interface 3.1 Interaktivitet

3.1.2 Orienteringshjelp

Etablerte informasjonsmedia som tidsskrifter og bøker har en fast del med orienteringshjelp. I bøker letter innholdsfortegnelsen, kapittelinndelingen, kolonnetitler, indeks og lesetegn orienteringen. Tidsskriftene arbeider med overskrifter, initialer, innrykk, tekstbokser og fargete avgrensninger for å styre leseren gjennom sidene.

Noen av disse lesehjelpene lar seg overføre på interaktive anvendelser. Skjønt det innen multimedia området ikke finnes noe sikkert repertoar med hjelpemidler og stadig nye tilføyes.

Grunnleggende deler Vig Consulting inn visuelle hjelpemidler som orientering i bildemapper og  f.eks. lesetegn og leseprotokoller,

Det mest brukte metapher er skrivebordet, som f.eks. windows 95/98/00 orienterer seg mot.

 

Art	Beskrivelse
Lesetegn	Viktige områder kan bli merket for etterpå å kunne navigere direkte dit.
Navigasjonsprotokoller	De sidene som brukeren går inn på blir automatisk nedtegnet.
Diagram	Nett-, tre-, og trinnstruktur kan også bli brukt til orientering for brukeren.
Aktiverte taster	Når brukeren trykker på en tast skal den bli i nedtrykket status for å kjennetegne stedet.
Fiskeøyne synsvinkel	Ikonieserte eller fremstillinger av informasjoner som er redusert, letter overblikket.

 

3C	Interface 3.2 Storyboard

 

Storyboard skal gi flytdiagrammet og interaksjonsrammene en synbar form og fylles ut med liv. Det vil si den har en lignende funksjon som en dreiebok i en film. Og som dreieboken i en film danner den arbeidsunderlaget for alle som deltar i prosjektet. Screen designeren kan ved hjelp av storyboard se hvor navigasjonselementene står. Videospesialisten kan vurdere på bakgrunn av størrelsen på den skisserte filmflaten med hvilken oppløsning og komprimering han er nødt til å jobbe med for å digitalisere filmene. Illustratøren kan se hvor anvendelsen trenger illustrasjoner og oppdragsgiveren får et nøyaktig inntrykk av hvordan det ferdige produktet ser ut.

I storyboardet fastlegges hvordan informasjonen skal fordeles. Hvor skal tekst og bilde stå? På hvilken plass og i hvilken størrelse skal navigasjonselementene dukke opp. Alt dette skisseres, slik at den visuelle oppbyggingen i anvendelsen blir tydelig, selv om det i begynnelsen ikke blir lagt spesielt vekt på det stilmessig utseende.

I Storyboard finnes det på en måte en romslig fordeling mellom mediaelementene og interaksjonselementene sted.

Trenger jeg en fast kommentar til bildene, eller blender vi den bare kort inn for å spare plass? Eller kan bildet bli forklart tallmessig?

Vig Consulting bør unngå i ettertid å måtte skaffe ekstra plass pga. arbeidet det innebærer. I løpet av utviklingen med Storyboard kan den bli stadig mer kompleks og den vil aldri være fast i sin grunnstruktur. Som dreieboken i en film forandres den ofte.

Hva hører inn under en storyboard?

 

Noen viktige aspekter

Fordelingen og den visuelle sammenheng mellom de enkelte mediaelementene som tekst, bilde, lyd og film blir tydeliggjort.

Optisk klarlegging mellom informasjons- og navigasjonsområdet. Hvor leses det og hvor klikkes det?

Fastleggelse av tidsmessig vurderinger. Hvilke overganger skal finne sted mellom de enkelte sidene? Hvor lenge skal animasjonen vare?

3.2.1 Visualisering

Eksempel på Storyboard: CD-rom «Mind Revolution»

Introduksjon til temaet.
Innføringen til temaet grensesnitt hjerne/computer er lineær. Interaktivitet består bare i å få se illustrasjoner og høre lyd blant annet.

• Kort statement publikum + referent
• Sekvenser av 10 filmede mini-statements til spørsmålet:
• Når erstatter computeren hjernen?
• I en undertittel: Navn, Yrke og alder til den som blir spurt.
• Viktig at de som intervjues filmes fra forskjellige kanter.

Spørsmålsstillingen til de spurte lyder:

• Når tror du at en computer for første gang fullstendig kan erstatte den komplekse menneskelige hjerne?
• Om hvor mange år?
• Hvilke vurderinger gjør du?

Statements inndelt etter temaområde:

En følge av statements for forskjellige referenter (i video, lyd, skrift og eventuelt med oversettelse) inndelt etter arbeidstitler:

• Erkjennelser fra hjerneforskning / forskningen av mennesket
• Teknologisk og computerytelser og suksess
• Etiske spørsmål
• Eventuelt tema i avslutningsdiskusjonen (ennå ikke kjent)

Statement og materiell inndelt etter referenter:

• Liste med alle referentene
• Fil for hver enkelt referent med portrett foto (alle i samme skjema)
• Ca. 8 statements i video, lyd, skrift og eventuelt oversatt
• Foredragsmanuskript og folier /illustrasjoner/video
• To  viktige tekster fra referenten
• Bibliografi
• Levnetsløp
• Adresser; faks, Telefon, E-mail

Deretter fordypes storyboard med tegninger etc.

 

3D	Interface 3.3 Screendesign

 

Stilmessig vurderinger som har innflytelse på anvendelsen.

 

Inndeling	Definisjon
Produktstil	Produktdesign og firma presentasjonsbildet som er spesielt viktig ved en promoverings CD-rom.
Informasjonsstil	Arten av informasjonsinndeling og den interaktive forberedelse.
Mediastil	Bildespråket og det stilmessig ved de enkelte mediaelementene.
Stilbevegelse	De tidsmessige trender og aktuelle moter.
Forbrukerstil	Smaksforventninger og forbrukernes favorittsmak
Egen stil	Den personlige «håndskrift» som kjennetegner den som skaper og som er forskjellige fra andre.

 

 

» To satisfy the customer is the mission and purpose of every business.» Peter Drucker

 

 

 

«Never mind the questions we’re already asking our customers. What questions aren’t we asking them?» Ros Jay

 

 

Hvis du har noen spørsmål eller ønsker å vite mer om Intelligence Resource kan du bruke kontaktmulighetene nedenfor:

 

VIG CONSULTING
ORG.NR: 977 505 992
Jan Vig
Daglig leder
__________________
Kirkeveien 35, NO-1710, SARPSBORG
Mobile : +47 414 43 727
e-mail: ja-vig@online.no
Web: www.slowdown.no ,www.intelligence.no , www.risikoledelse.com

Copyright © 2000-2015 VIG CONSULTING

Del på bloggen